Becantus
forlag * galleri * undervisning

Metoden

Energisystemet

Viljestyrke

Finne minnet

Ditt indre barn

Mønstre

Løsriving

Slik gjør du

Kurs

Det indre barnet            Kurs i september: Ditt indre barn     Andre kurs

Den gang din sjel utviklet seg, utviklet den seg først som et barn som lærte seg de grunnleggende verdiene som er nødvendige for et barn som vokser opp. Dette skjer i løpet av de første 7-8 årene av livet. Denne delen av vår sjel fortsetter å være som et barn selv om vi etter hvert utvikler mange flere sjeleegenskaper som kan betegnes som voksne. Jeg vil varmt anbefale å ha kontakt med denne barnlige, lekende delen av deg.

Det er viktig å forstå sjelens natur for å forstå vår psyke. Følelsene våre er sjelens språk. Sjelen er den delen av psyken som utgjør drivkraften i livet.  Dypest sett er sjelens natur bare gode egenskaper. Tillit, kjærlighet, glede, takknemlighet, samhørighet, tilhørighet, livslyst, selvstendighet, lærevillighet, pågangsmot. For de fleste mennesker gir sjelen impulser via følelsene til sinnet. - Men sjelen har sitt eget parallelle sinn som kan kommunisere med sjelene til andre mennesker via tankeimpulser. Mennesker som har god kontakt med sin sjel mottar også tankeimpulser fra sjelen. Når vi bearbeider følelser gjennom denne metoden som er beskrevet her, får vi et stadig bedre kontakt med sjelen. Vi lærer å forstå vår egen natur.

Når vi reiser tilbake til smertefulle minner, kan vi oppleve det som om det var i går og følelsene er like sterke. Barnet som opplevde smerten lever inne i oss. Sjelen er uten tidsopplevelse, slik våre sinn opplever tid. Denne måten å arbeide på egner seg i alle situasjoner der vi reiser  tilbake i tid, også når vi jobber med voksen alder eller tidligere liv. Når vi uttrykker følelsene våre snakker vi derfor i presens.

Det skjer ofte brytninger mellom barn og foreldre i løpet av barneårene og denne delen av oss trenger trøst, tilgivelse, forståelse og kjærlighet i forhold til de gangene det skjedde noe vondt. Især skjer dette med gamle sjeler som har med seg oppfatninger fra tidligere liv.

Når du er ferdig med å erkjenne følelsene i en situasjon slik som beskrevet under praktisk bruk av denne metoden, anbefaler vi deg å bruke fantasien og være den du er i dag. Gå inn i bildet og snakk med den du var da som om du er til stede for å gi trøst den gangen. Rydd unna de andre som er til stede slik at du er alene med den du var den gangen. Så finner du en posisjon der du vinner tillit. Snakk med barnet, sett deg ned og spør om barnet vil komme og sitte på fanget. Du kan selv skape en benk eller stol i fantasien. Eller sette deg ned på bakken. Gjør det komfortabelt slik at dere kan sitte slik lenge. For situasjonen du skaper i tankene er høyst reell for sjelen din! Er du blitt voksen i den vonde situasjonen, gjør det som er naturlig for deg for å gi trøst, forståelse og kjærlighet. Hold omkring den du var da det skjedde.

Det kan ta tid før barnet vil sitte på fanget. Noen ganger kan hun (han) være så såret at hun ikke vil høre på noen, ikke en gang på deg. Han/hun kan også ha slik skyld- og skamfølelse at han ikke vil. Da må du bruke all den kjærlighet og tålmodighet du har i hjertet ditt for at han/hun skal tro på at du er glad i hanhenne. Si Kan jeg få være en ekstra mor for deg? Fortell han at du er glad i han/henne, selv om han/hun gjorde det han/hun gjorde. At det egentlig ikke finnes noe som er galt. At alle kan ta feil. Tilgi han for alt han føler er feil. Gjenta og gjenta. Vugg han i armene dine. (Hold gjerne rundt ei stor pute som om det er deg selv.) Når du gjør dette begynner såret å heles. Du helbreder deg selv med kjærlighet.

Veldig ofte er det slik at det er først når vi ser oss selv utenfra at følelsene virkelig kommer opp. Da kommer tårene. Tillat deg å gråte! Gå da tilbake til erkjennelseposisjon og vær deg selv i situasjonen igjen. Og sett ord på alle de følelsene som kommer opp. Da får du virkelig gått i dybden og forløst alle aspekter ved episoden. Din egen empati med deg selv utløser som regel et ras av følelser. Slik kan vi bytte mellom posisjoner og roller i vårt indre og oppnå å finne ro.

For å tilgi, trenger du også å være i barnets posisjon. Du må tilgi det den gangen det hendte. Mange kan ha trodd at de har tilgitt episoder som hendte for lenge siden... men så reiser de tilbake og oppdager at det lå et lokk på følelsene... som skaper vansker i hverdagen, i relasjonene rundt dem. Det er verd å ta en titt på.

Se så barnet inn i øynene og spør om hun har det bra. "Vil du komme og bo i hjertet mitt?" Svarer hun ja, kan dere sammen lage et fantasirom i hjertet, der hun vil trives. Det kan være et barnerom og det kan være et sted i naturen - et sted som virkelig er det stedet du ville trivdes som barn. Bruk tid på dette og når barnet har funnet seg til rette, spør da om du kan gå videre. Svarer hun ja, kan du gå videre og kjenne etter om du har lagt de vonde følelsene fra minnet bak deg, og avslutte med at du er glad i deg selv slik du er, slik som beskrevet nederst på siden om  metoden.

Inger Susæg