Irrasjonelle mønstre
Mange av oss opplever på nytt og på
nytt å reagere irrasjonelt i forhold til mange situasjoner. Mange som har
angst for eksempel, vet ikke hvor den lammende frykten kommer fra. Det
behøver ikke være så smertefullt som det. Det kan være for eksempel at hver
gang du treffer en partner som er interessert, tar det slutt etter de første
møtene. De irrasjonelle følelsene kommer fra situasjoner der sjelen har
truffet slutninger uten å tenke logisk. Ofte er det slik i disse
situasjonene at sjelen heller ikke er villig til å lytte til sinnets logikk
før det har gått en tid. Akkurat idet noe forferdelig hender, er vi ikke i
stand til å bearbeide følelsene. Vi er nødt til å ha avstand.
Jeg har funnet 4 forskjellige
måter de irrasjonelle mønstrene blir dannet på:
Gordiske knuter
Det jeg kaller en gordisk knute er et mønster som
dannes i en situasjon der vi hadde en positiv intensjon som fikk et negativt
utfall. F. eks. vi gleder oss til noe som vi gjør alt vi kan for å lykkes
med, og så går det galt. Det inntreffer en ulykke eller de vi forventet
skulle komme og rose oss, vender oss ryggen eller dukker ikke opp. Det som skjer, er at sjelen skaper en regel, en
lovmessighet av følelsene som oppstår som følge av hendelsen. For eks: "Når
jeg gir av hele mitt hjerte, blir folk misfornøyde med meg." Eller: "Når jeg
er fornøyd med meg selv, er det alltid noen som vender seg mot meg". Eller: "Når
jeg er stolt over at jeg er flink, sier de andre at jeg er dum".
Det som skjer psykologisk, er at sjelen repeterer disse "lovmessighetene"
som om det er slik det er. Da blir det slik! Tanker er skapende energi.
Sjelen har sin egen form for tanker som altså ubevisst repeterer smerten .
Dette fører til at sjelen repeterer og skaper nye situasjoner som likner den
som startet det hele.
Et eksempel: Lille Lisa på 5 år er ivrig og
lykkelig når hun sitter i sandkassen med sin hjertevenn på samme alder. De
to har laget veier og hus og brukt strå og blomster til å lage hage og
trepinner til gjerder. De er oppslukte og leken fortsetter i timevis uten at
de enser at tiden går. Så kommer det en stor gutt som har fått skjenn og er
veldig lei seg så derfor er han sint på hele verden. Når han ser de to små
lykkelige barna i sandkassen, sykler han like godt gjennom hele byggverket
deres. Lisas verden raser sammen, bokstavelig talt. Ikke bare er byggverket
ødelagt, men Lisas sjel er sønderknust. Når mamma kommer og henter henne
hjem, er Lisa fra seg av sorg og raser av fortvilelse. Moren gjør så godt
hun kan og sier at de skal lage en ny by i sandkassen neste dag. Lisa roer
seg. Så blir hun helt stille og trekker seg inn i seg selv. For hennes sjel
har konkludert med: Når jeg er ivrig og lykkelig og skaper sammen med han
jeg er elsker, skjer det en katastrofe. Hun kan kanksje ikke sette ord på
det -
hun lukker det kanskje inne i seg selv som en dyp sorg over selve livet.
Som dere ser, er dette en "hverdagshendelse" i voksnes
øyne. Likevel kan den forme Lisas liv, både i oppveksten og når hun blir
voksen. Fordi: Lisas indre, ubevisste vil repetere smerten og mange flere
liknende følelser som hun følte da katastrofen hendte. Når Lisa senere i
livet er lykkelig og ivrig skapende sammen med den hun elsker, skjer det
ting som ødelegger idyllen. Det kan skje i ungdomstida, det kan skje flere
ganger i det voksne livet... Og Lisa forstår ikke hvorfor tingene i livet
går på tverke hver gang hun har det virkelig godt. Jeg har funnet, at dette
skjer fordi de ubevisste, repeterende tankene våre fungerer som skapende
energi, slik at når vi bærer med oss slike vonde minner, skapes det liknende
situasjoner fordi vi sender ut nøyaktig det vi føler og energien i
energifeltene
menneskene rundt oss "utfører ordren". Mer om dette i
boka om
livsenergien.
Alle mennesker trenger å lære og forstå hvordan slike
mønstre oppstår. Vi har nemlig alle sammen slike mønstre i større eller
mindre grad. Når vi reiser tilbake til smertefulle situasjoner, må vi se
etter om de kan inneholde gordiske knuter. Da må vi jobbe med både den
positive, gode intensjonen/følelsen og det negative utfallet i
erkjennelsessetningene.
Én setning er ikke nok, fordi som regel er det en rekke følelser knyttet til
"katastrofen". Når vi arbeider med slike knuter, må akseptere alle følelsene
grundig, nøyaktig slik det var og deretter bruke teknikken der vi går inn i
bildet og holder oss selv på fanget. Tilgivelse av de som gjorde slike ting
mot oss er viktig selv om vi kanskje ikke en gang kjenner person det
gjelder, slik som her.
Artikkel om å
forløse angst.
Motsetningsknuter
Motsetningsknuter oppstår når vår sjels natur møter et
annet verdisystem. Dette skjer ofte i 2-4 års alder, når vi tilpasser oss
foreldrenes krav og deres oppfatninger av oppdragelse. Som små barn har vi
kjærlighet, tillit og gleden som rettesnor i livet. Mange av de tingene som
foreldre ser som selvfølgelige er nesten umulige å forstå. Når vi er små og
de er de våre foreldre, representerer de kjærlighet, trygghet og forankring.
Når de kommer da med verdisystemer som strider imot vår egen oppfating,
kan det oppstå motsetningsknuter i følelsene våre. Fordi de som
representerer kjærligheten i livet ikke gir oss kjærlighet, men kanskje er
strenge og sier: "Nå må du spise maten din!" og ikke lar oss leke når vi
ikke er det minste sultne. Sjelen/barnet spør "hvorfor må jeg det?"
Dette ender (kanskje etter raserianfall, sorg og fortvilelse) med at vi gir etter for våre
foreldre fordi de er store og representerer tryggheten. Samtidig som vår
sjel får sår over å føle at "det jeg mener betyr ikke noe" eller "jeg
føler sorg over at jeg ikke får bestemme over meg selv". Det som
kjennetegner en motsetningsknute, er at vi har følelser både i forhold til
vårt eget verdisystem og de som har gitt oss et annet system: "Jeg føler at
det er min skyld at mamma er sint fordi jeg ikke vil spise."
Motsetningsknuter oppstår også i situasjoner der vi i voksen alder føler oss
pådyttet andre verdisystemer, for eks. i forhold til religion og politikk.
Emosjonell smerte fra tidligere liv
Noen irrasjonelle følelser og reaksjonsmønstre er
svært vanskelig å finne ut av med mindre vi villige til å forstå at vi har
levd før. Tidligere liv kan ha stor påvirkning på livene våre. Hvis du for
eksempel i et liv har vært katolsk prest eller munk og gitt løfte om å leve
i sølibat og ikke greid å holde løftet fordi du forelsket deg, vil minnet
sannsynligvis bli utløst av noe som hender i ungdommen. Følelsene og
tenkemåtene fra det livet vil da være med og prege deg i dette livet.
Om du i et tidligere liv opplevde å dø fra barna dine,
vil det prege forholdet til hvordan du behandler barna dine i dette livet.
Er du irrasjonelt redd for å svikte dem, slik at du kanskje binder dem for
sterkt til deg i dette livet.
Irrasjonell frykt - angst - kommer nesten alltid fra
hendelser i tidligere liv. Når vi forstår hvor den stammer fra, kan det løse
seg opp meget raskt.
Avtaler vi gjør med oss
selv
Slike avtaler er mer vanlige enn vi tror. Vi lager dem
når vi repeterer for oss selv: "Jeg skal aldri mer..." "Jeg skal aldri sette
min fot der mer...". "Det er utilgivelig". "Han skal få..." "Jeg er alltid
uheldig".
Når vi gjentar slike ting, kan vi komme til å skape at det skjer,
akkurat slik vi sier. Tankene våre er skapende og gjentakende utsagn skaper
virkeligheten. Tenk deg om, så vet du at det er slik og du blir mer
forsiktig med hva du sier. Slike utsagn som vi har lett for å komme med alle
sammen, er faktisk veivisere til vårt indre. Flere eksempler: "Nei, jeg er
så dum, jeg kan ikke slikt". "Nei sånt får jeg aldri til".
Kjenner du deg igjen? Om du oppdager slike utsagn hos
deg selv, er du på god vei til å hente fram noe som ligger i det ubevisste.
Vi anbefaler å bruke pendel og spørre om slike negative utsagn har
rot fra et minne. Fordi slike daglige utsagn viser oss veien til hva vi
bærer med oss.
Vi
lager også kontrakter med oss selv der vi lover oss selv... fordi vi dømmer
oss selv eller har skyldfølelse, så når du er tilbake situasjoner der det er
tilfellet, kjenn etter eller spør på pendelen om det er noen kontrakter du
trenger å oppheve og gjør det på samme måte som det står her.
Inger Susæg
