Becantus
forlag * galleri * undervisning

Metoden

Energisystemet

Viljestyrke

Finne minnet

Ditt indre barn

Mønstre

Løsriving

Slik gjør du

Kurs

PRAKTISK BRUK AV SELVUTVIKLINGSMETODEN - Frigjøringsnøkler i hverdagen.  
Jeg vil kjøpe boka

For at vi skal kunne ta ansvar for livene våre trenger vi å forstå hvordan følelsene, kroppen og sinnet henger sammen. For å forstå hvordan vår psyke fungerer må vi lære oss å se tankene og følelsene våre i sammenheng med kroppens signaler. Denne teknikken viser deg også hvordan menneskene rundt oss er våre veivisere.

Det beste er derfor å bruke redskapene når det dukker opp ubehagelige følelser i hverdagen. Det kan være en utfordring, men det er nettopp det som er døråpneren. Innse at følelsene bare er dine egne! Dette er en ny måte å se livet på, så bruk tid, for i begynnelsen kan det virke som dette er å sette ting på hodet. Det kan være en situasjon på arbeidsplassen, en konflikt i familien eller simpelthen ubehagelige tanker og følelser som vender tilbake.

Noen synes det er vanskelig å erkjenne følelsene. De skjønner ikke hvorfor de må det; det virker motsatt av alt de har lært. - Husk det er nettopp følelser som du har dyttet unna fordi de var ubehagelige du trenger å erkjenne. De løser seg opp når du er villig til å se dem og innse at du har dem inni deg!

Vi bærer med oss minnene i cellene våre. Når det som hender utløser følelser, husk at du tolker det i forhold til den følelsemessige bagasjen (minnene) du bærer med deg.  Når vi forstår vi at tingene som skjer ossslik at vi reagerer følelsesmessig viser oss vei til de undertrykte følelsene, kan vi velge å bruke hendelsene og reaksjonene våre til å se hvilke vonde følelser vi kan kvitte oss med. Derfor kan vi finne tilbake til dem, selv om vi ikke husker dem bevisst. Dette arbeidet er utrolig spennende… Du kommer ikke til å kjede deg!

Om Livsenergien og cellenes hemmelighet på Facebook

  Første posisjon – her og nå

Det første du trenger å gjøre er å sette deg ned for deg selv og føle følelsen. Kjenn etter hva du føler og sett ord på den. Si til deg selv: Jeg erkjenner at jeg føler……..og vær helt spesifikk.  Erkjenn alt du føler nøyaktig det du føler. Si det på mange måter og du vil oppdage at noen måter treffer bedre enn andre. Repeter de setningene som virkelig stemmer for deg.

Vær ærlig med deg selv og gjør dette grundig i forhold til alt du føler. Når du sitter ned for å gjøre dette, kan flere følelser dukke opp Om de er vonde, er det ingen av dem det tjener deg å bære på. De kommer til overflaten når du gir deg tid til å kjenne etter.

Når du begynner å erkjenne følelsene, kan du begynne å få opp bilder av minner. Du kan begynne å se hvordan dette mønsteret som du holder på å avdekke, har skapt situasjoner i livet ditt, ved at du ser en rad av situasjoner som likner på hverandre. Jeg kaller dem paralleller.

Plutselig kan du huske et vondt barndomsminne. Du ser og forstår med en gang at du har kommet til roten av disse følelsene.  Som regel er det den første impulsen som kommer. Dra dit, vær til stede som den du var den gangen.

Hvis du ikke husker noe spesielt, men fremdeles har de samme følelsene, kan du bruke en pendel til hjelp. Ha med deg følelsene fra nuet og spør din egen bevissthet om hjelp. Bruk intuisjonen. Les mer om dette under knappen ”Å finne minnet”.
Kroppen er en annen rettesnor. Følelser som er sterke og som ikke er i pakt med livsenergien sier fra til oss! Det er dette som skaper de fysiske smertene. Jeg anbefaler å sette deg inn i følelsesoversikten når du begynner å arbeide aktivt med deg selv.

  Andre posisjon, å erkjenne følelsene den gangen det hendte.

Vær i minnet og erkjenn alle følelsene dine ved å si setningene høyt, om du kan. Det virker best. Husk at det er følelsene du skal erkjenne, ikke situasjonen. Jo grundigere, desto bedre. Er det noe du trenger å innse at du ikke har vært villig til å kjenne på fordi det har vært for vondt?  Vær ærlig med deg selv!

Det grunnleggende er å si: Jeg erkjenner at jeg føler….fordi...
F. eks: Jeg erkjenner at jeg føler at de andre er dumme. Jeg erkjenner at jeg føler at jeg ikke er bra nok. Jeg erkjenner at jeg skammer meg. Jeg erkjenner at jeg føler at de andre synes jeg er dum, jeg erkjenner at jeg føler meg trist fordi jeg føler at de andre ikke bryr seg om meg... osv. Prøv å finne hvorfor du føler slik og uttrykk det. Ikke vær redd for å si hvem du føler forårsaket smerten. Skal du komme til bunns, må du være helt ærlig med følelsene dine. Det behøver ikke å bety at du ikke er glad i den personen det gjelder. Det betyr at du får ryddet opp i forholdet mellom dere.

Føl alle følelsene etter hvert som de kommer opp. Gråt ut! Si setningen for hver av dem. Du må bruke ordet erkjenne eller et liknende ord som betyr det fungerer for deg. Si ting på forskjellige måter helt til du treffer følelsen og gjenta til du føler at følelsen ebber ut. (Hvis den er veldig vond slik at du ikke klarer å stoppe å gråte, ta en pause og la energisystemet arbeide for deg en stund. Du roer deg og når du kommer tilbake til situasjonen kan du føle at smerten er sluppet taket.)

Mange av følelsene kan være ganske kompliserte, så ta deg tid. Setningene kan få 2 og 3 ledd, for eksempel: Jeg erkjenner at jeg føler en dyp sorg fordi jeg føler meg uverdig. Eller jeg erkjenner at jeg føler at jeg skammer meg over at jeg ikke var i stand til å ta ansvaret. Alle variasjoner av følelser er gjemt inne  oss. Du trenger å finne kombinasjonene og avkode ditt livs følelseskoder for å finne ro og god helse.

  Tredje posisjon, å trøste det indre barnet (eller voksne)

Når du føler at du har tømt deg selv, når det roer seg, kan du bevege seg over i denne posisjonen. Vær den du er i dag og se deg selv fra utsiden som om du går inn i bildet fra den gangen det hendte. Sitt ned sammen med deg selv. Ta deg selv på fanget og hold armene rundt deg. Tøm stedet der dere befinner dere ved å fjerne menneskene som var der og forestill noe med tankene å sitte på, om det ikke finnes der allerede. Du er mester i ditt liv! Dette virker. Vær fullt og helt til stede. Snakk i presens.

Si til deg selv: Jeg er glad i deg, selv om du føler at du ikke er bra nok, selv om du vil dø… og så videre. (si de tingene du virkelig følte i forrige posisjon)

Ta deg tid til å si alle de kjærlige tingene som den lille (eller tidligere) deg trenger å høre. Hvisk i øret hennes/hans: Jeg er stolt av deg. Du er fin. Det er OK at du føler slik du gjør. Du ER egentlig ren kjærlighet. Du har bare prøvd ut noe annet. Du er laget av kjærlighet, kjære….. (bruk navnet ditt)

Hvis du ikke har fått tak på følelsene til det indre barnet før, gjør du det nå. Hvis du i denne posisjonen begynner å gråte, trenger du å gå tilbake til andre posisjon og erkjenne alt som kommer opp. Veldig ofte, når vi ser oss selv utenfra, våkner empatien og vi kommer virkelig i dypet av følelsene. Vi anbefaler varmt å gjøre dette. Dette er det som virkelig helbreder sårene i sjelen. Se mer på egen side om det indre barnet

  Fjerde posisjon, tilgivelse

Når du føler at du har erkjent alle følelsene og du føler deg roligere, kan det fremdeles være en urolig følelse…? Du trenger alltid å tilgi eller be om tilgivelse. Du trenger til og med å tilgi deg selv for de følelser du har gått med, som ikke er positive. Mer om dette i boka

I mange tilfeller er det først og fremst deg selv du trenger å tilgi. De fleste av oss sliter med selvkritikk. Kulturen vår har ikke lært oss å gi omsorg til oss selv. Føl og tenk etter. Vær i minnet mens du arbeider med tilgivelsen. På samme tid, ha med deg den voksne, fornuftige personen du er. Det er nødvendig.

Bring inn personene i historien din en etter en og si høyt hva du føler og be om tilgivelse uten å beskylde. (Hvis du føler behov for å beskylde, trenger du å gå tilbake og erkjenne at du føler behov for å skylde på.. og kanskje tilgi deg selv for det?) Fortell dem at du tilgir dem fordi du ser at de bærer sin egen bagasje fra sin egen barndom og at du forstår at de også har sår som fikk dem til å gjøre det de gjorde

Mennesker jeg har veiledet har fortalt at de har tilgitt foreldrene for det de føler de har gjort galt mot dem, men når de så drar tilbake til konkrete situasjoner viser det seg at de kan ha bitterhet og sinne mot foreldrene likevel. Det er viktig å se på. Det tjener ingen å bære på ting som får oss til å reagere med negative følelser og tanker.

Noen kan ha oppfatinger om sine foreldre om at de er perfekte slik at de fornekter følelsene fra barndommen.  Dette er ikke snakk om beskyldninger, kjære venner, det handler om tilgivelse. Ingen er ”perfekte”! Vi trenger ikke være perfekte! Vi trenger å tillate både andre og oss selv å være elsket selv om vi ikke er perfekte.

Vit, at alle gjør så godt de kan i forhold til deres trossystemer og livets store skole. Alle har forskjellig bagasje og oppdragelse. Vi vet ikke hva de andre føler og tenker. Vi vet imidlertid at de er en del av den samme store organismen som vi er del av. Når vi alle sammen begynner å tenke på denne måten - og resonnerer på helt nye måter, vil alle etter hvert ta vare på seg selv og gi hverandre frihet!

Ved å begynne å ta ansvar for følelsene våre, tilgi og sette oss selv og hverandre fri, begynner vi en stor og viktig utviking for hele menneskeheten. Jo flere som ser dette, jo mer skaper vi et godt samfunn for alle.

Inger Susæg