Dette skjedde på den tida menneskerasen nylig
var blitt utviklet. Det har stor innflytelse på det som skjer på
Jorda i dag og for det store bevissthetsskiftet som vi står midt
oppe i. Det bygger på den evne jeg har utviklet til å
kommunisere med høyere bevissthet.
MERForhistorien
Darwin hadde rett i noen av sine studier,
men ikke i alt. Han kalte det "naturlig utvalg", men ga egentlig
ikke svaret på hvordan en art kom til å utvikle seg til en
annen. Det var en annen biolog, Herbert Spencer, som levde på
samme tid, og som hadde studert Darwins arbeid, som la fram
ideen "survival of the fittest". (Overlevelsen av den mest
egnede) Det er ingen logisk teori, fordi det innebærer at
partikler opererer på egen hand, som om legoklosser blir et hus
eller en bil om man strør dem utover gulvet og venter på at de
skal danne det av seg selv!
Den teorien som er kalt utviklingslæren
representerer en måte å tenke på som innebærer at livet på Jorda
er utviklet gjennom veldig lang tid. Når man forstår
bevissthetens og dermed mestrenes betydning gjennom eksistensens
historie, forstår man at det tok ikke så lang tid som Darwin og
Pence antok.
Det var ikke slik at den sterkeste av en
art gjennom lang tid utviklet seg til en ny art, slik biologene
mener i dag. Det var skaperbevisstheten som valgte to
individer av en art, som han plasserte seg inne i. Gjennom sin
tankeintensjon og visualiseringsevne, skapte han ett individ av
hvert kjønn og gjennom det, en ny art. Slik skapte også Skaperen
den første mann og kvinne. De ble utviklet fra to høytstående
aper, arter som han har latt dø ut med hensikt.
Mens han brukte sin tankekraft for å skape
det nye dyret, plasserte han sin bevissthet inne i det dyret som
var utgangspunktet for det nye dyret, som om han var det nye
dyret. Han "designet" og skapte helt nye dyr på denne måten
gjennom hele for-historien.
De første menneskene
Skaperbevisstheten fikk etter hvert et
ønske om å skape en skapning som skulle være individuelt
besjelet, og som skulle kunne være innbyggere i hans rike.
Han ønsket at de skulle utvikle seg som høyerestående individer,
slik han kjente det fra de eteriske rikene (lysriker som er
usynlige for oss) som finnes i andre solsystem.
Han ønsket å ta utgangspunkt i en apeart. Han kunne ikke omdanne en ape som
hovedsakelig gikk på fire, til to-beinte, oppreiste skapninger i
én operasjon. Han gjorde det i to mellomledd, av skapninger som gradvis fikk mindre pels, begynte å gå på to, og fikk mer
og mer ansiktstrekk som vi kjenner som menneskelige i dag.
Dette skjedde på et kontinent som lå midt i Stillehavet
på den tida. Øygruppen Hawaii er rester av det
kontinentet. Skaperen sier at menneskene i Polynesia er lik
menneskene han skapte den gang. De er etterkommere etter de
aller første menneskene. Han sier at han transformerte dem bare
en gang, men forandret genene deres for at de skulle utvikle
mangfold.
Menneskene var nakne. De hadde ingen pels,
slik apene hadde hatt, men tynn og sårbar hud. Selv om det var
varmt der, var det ofte regn og det var ikke enkelt for dem å
finne løsninger for hvordan de skulle leve. De hadde enda ikke i
særlig grad utviklet redskaper til å hjelpe seg med. Selv om de
ble individuelt besjelet, greide ikke de første menneskene helt
å finne ut av hvordan de skulle leve livet slik
Skaperbevisstheten ga dem impulser om. Etter ca 100 år hadde de
utviklet en gruppe som fremdeles levde nesten som dyr. Da
bestemte han seg for
selv å gå ned i fysisk form og være sammen med dem for å vise
dem vei.
Han plasserte seg i en skapning som kunne
være på Jorda sammen med dem og synlig for dem. Han kom i denne
omgang til å se litt ut som det vi kjenner til som et
neandertaler-menneske. Da hadde han gitt den skapningen
avanserte evner til å bruke som en guse-skikkelse som kunne være
blant dem. Det var et individ av den arten som var forløper for
mennesket. Derfor ble de første menneskene litt redde for han
til å begynne med. Men så gikk han i gang med sin tankekraft og
ga dem ly for regn og vind. Da forsto de at han ville dem godt. Og så
begynte han å vise dem hvordan de kunne bruke naturen til å
skape ting de hadde bruk for. Samtidig forklarte han dem
telepatisk via sjelene deres, hvordan han ønsket at de skulle organisere livet. De hadde jo ikke utviklet språk, men kommuniserte med
lyder og telepati mellom sjelene deres.
Han gikk ivrig i gang med oppgaven,
men han var også veldig mye for seg selv, sier
Skaperbevisstheten. For første gang kunne
han oppleve hva det vil si å være i en fysisk kropp og være
blant trær, blomster, fugler og dyr. Han kunne se sitt eget
skaperverk med egne fysiske øyne, som seg selv. Han var på Jorda
i mange år.
Skaperbevisstheten
ble fratatt råderetten over sitt eget skaperverk ved en stor
feiltolkning og misforståelse.
"Kilden" til alt som fins", det bevissthetspunkt som alt har
utgått fra, som jeg forteller om i "Historien om Opprinnelsen",
har nå greid å HUSKE det som skjedde da Skaperen var nede på
Jorda i fysisk kropp sammen med de aller første menneskene.
Kilden, forsto enda ikke menneskets fysiske natur. I andre riker
som Kilden hadde satt i gang i andre solsystemer, fantes bare
lysvesen. De hadde ikke fysiske kropper. Den pleide å plassere
seg med sine kjernepartikler i sentrum av de mestre den hadde
skapt og gi dem impulser om å være gode og snille.
Da Kilden så Skaperen fra oven, så den bare det store lyset han
hadde i sentrum av brystet, hans sjel. Den så ikke at han var et
fysisk vesen! Kilden forflyttet seg til hjertet hans, slik
mestrene gjør med sin tanke og havnet inne i det fysiske
hjertet! Kilden fikk sjokk! Den ble redd, sint og desperat etter
å komme seg ut av dette pumpende, røde rommet!
Skaperens hjerte holdt på å stoppe, men Kilden kom seg da ut til
slutt og Skaperen levde videre. Kilden trodde at han ville
stenge den inne og forsto ikke at han bare hadde skapt et vesen
av en helt annen natur enn de lysvesen som fantes i andre
solsystemer.
Denne hendelsen gjorde at Kilden fratok Skaperens hans evne til
å manifestere ved sin tanke og ga den til en skapning som den
hentet i et annet solsystem, en skapning som ikke hadde greie på
det fysiske skaperverket.
Dette skjedde da Skaperen hadde vært på Jorda
i 37 år, Skapningen som Kilden sendte ned i et individ av samme
genmateriale, så omtrent likedan ut, men hadde penis. Skaperen
hadde ønsket å være androgyn, altså uten kjønn, for han ville
være der for både menn og kvinner, så han hadde plassert seg i
en ung kvinnekropp som han hindret i å utvikle bryster.
Den energien som "Opprinnelsenes Mor" var, hadde oppdaget
at alle skapninger hadde masse lys i seg når de var seksuelt
opphisset og fikk orgasme, så hun var blitt overbevist om at den
seksuelle energien var en forløsende energi som løste opp
følelsesmessig smerte. Det gjør den ikke. følelsene ligger
lagret i de partiklene som vår sjel består av. Det var
imidlertid grunnen til at den skapningen ble sendt ned på Jorda
i stedet for Skaperen, hadde penis. Han hadde utviklet den
seksuelle energien i en annen galakse en gang lenge før dette
skjedde, men Opprinnelsens Mor visste om han og tok han hit.
Han ble programmert til å ta
over Skaperens energi, til å bli elsket betingelsesløst og til å
være bedre enn Skaperen. Skaperen, derimot, ble samtidig fratatt
sin autoritet over sitt eget skaperverk, noe som gjorde han helt
fortvilet. Etter hvert oppdaget han at han måtte programmere seg
til å være denne nye skapningen for å kunne fungere som Skaper
når det var noe han ville utrette.
Denne hendelsen har hatt en enorm
innflytelse på menneskene i hele menneskehetens historie.