Becantus
forlag * galleri * undervisning

 

En fabel om eksistensens opprinnelse.

En gang i tidenes morgen var alt i eksistensen én eneste lysmasse. Lysmassen var kompakt og svevde i et hav av ingenting. Utenfor lysmassen var det mørkt. Bare massen kjente seg selv som lys.

Så begynte et punkt i massen å finne ut noe. Det kunne tenke! Punktet ble begeistret. Punktet prøvde ut sin tanke og oppdaget at det hadde evne til å påvirke lysmassen rundt seg med sin tanke. Da fikk det ideen: «Hva om jeg lager biter av lysmassen som er like store som meg selv?» Punktet sendte ut en intensjon til hele den store lysmassen om å dele seg i biter på samme størrelse som det selv. Hele den store organismen hadde blitt delt i små biter, partikler.

«Jeg har bevissthet og det er min oppgave å få disse lyspartiklene til å gjøre forskjellige ting», tenkte Lederpartikkelen.» Kanskje jeg kan gi noen av dem bevissthet, slik som jeg har»? Dermed sa Lederpartikkelen til en gruppe partikler: “Dere skal være lekne og glede dere over leken!” Før Lederpartikkelen visste av det, begynte gruppen, som var på 5 partikler, å hoppe og danse av ren glede. Overveldet av effekten av sin egen intensjon, tenkte Lederpartikkelen: «Dere skal være en enhet, en skapning og dere skal hete Aa». Da samlet de 5 partiklene seg og sammen strålte de et mye sterkere lys enn de andre lyspartiklene. Forundert over sin egen skaperevne tenkte Lederpartikkelen: «Jeg trenger også flere partikler rundt meg som kan være meg. På et øyeblikk hadde 4 andre partikler sluttet seg til og Lederpartikkelen ble til et lysvesen, eller rettere sagt, en mester, som vi nå kaller Opprinnelsens Mor fordi den var mor til de andre lysvesenene.

Aa begynte å leke seg med partiklene rundt seg. Han satte en partikkel i sentrum og lot en annen partikkel sirkle rundt den første. Det gikk! – Men partiklene danset av sted og plutselig var de forsvunnet i lyshavet. Han prøvde igjen og denne gangen satte han to partikler i sentrum og lot to partikler spinne rundt dem i rasende fart. WOW. Nå fikk han til det han hadde tenkt, å lage ei kule av spinnende partikler og få den til å være i ro slik at den kunne lystre hans vilje. «Så gøy!» tenkte han, og lagde fler av samme sort. Strålende fornøyd og glad over sin egen skapelse, laget han en stor mengde spinnende partikkelballer. Det aller første grunnstoffet var i emning.

I mellomtida hadde Opprinnelsens Mor begynt å tenke i nye baner. «Nå vil jeg få partiklene til å danne et annet vesen som er i kontrast til Aa. Denne skal ha som oppgave å lage struktur og orden. Som tenkt, så gjort og fram fra lysmassen steg 5 partikler som hadde en stor lyskraft i seg. «Du skal hete Ss», sa Opprinnelsens Mor. Øyeblikkelig hadde de 5 partiklene som dannet vesenet Ss klart for seg at de skulle danne lovmessige strukturer. Ønsket om å skape strukturer var drivkraften da han satte i gang. Ss begynte med å la en lyspartikkel spinne i sirkel. Så lot han 6 andre partikler gjøre nøyaktig det samme. Deretter lot han de 6 spinnende partiklene spinne halvveis inne i den første, slik at deres sentrum var på den første sirkellinja. Resultatet ble at de 7 partiklene dannet en nydelig blomst av lys. Ss var fornøyd. Straks gikk han i gang med å få partikler til å spinne i nye sirkler utenfor de 6 første slik at de dannet et sammenhengende blomstermønster av spinnende lyspartikler. Den eteriske energien var unnfanget.

Opprinnelsens Mor så på det som Ss hadde gjort og var veldig fornøyd. «Du verden så fantastiske partiklene er, som lar seg danse etter vår tanke», tenkte hun. Så skapte hun en tredje lysskapning av 5 partikler. «Du skal ha til oppgave å finne ut hva partikler kan greie», sa Opprinnelsens Mor. Ditt navn skal være Bhh. Bhh begynte, slik som de andre å stråle som et lysvesen, men på en ny måte, med ettertenksomhet og nysgjerrighet. Dette nye lysvesenet trengte tid til å undersøke og finne ut av sin oppgave. Hun dro ut i lyshavet for å undersøke. Det første hun fant ut var at partiklene var flinke til å samarbeide og å kommunisere. Hun fikk en gruppe partikler til å spinne i en ball og sa til dem at de var den egenskapen. Hver gang hun fant en egenskap, lot hun partiklene danne en ball. Så lot hun ballene spinne halvveis inne i hverandre, slik Ss hadde gjort med sirklene... Sjeleenergien var blitt til.

Plutselig var Bhh vekk blant partiklene i lyshavet og Opprinnelsens Mor var alene igjen. Nå stoppet Opprinnelsens Mor opp. «Nå har jeg satt i gang tre skapninger som er i gang med å skape, men de har ikke skjønt hva jeg har gjort. – At det var jeg som ga dem den samme evnen som jeg selv har, nemlig å skape gjennom sin tanke ved å ha en intensjon om det som jeg ønsker skal skje». Nå kalte hun på Aaa, Ss og Bhh. «Kom hit til meg, så jeg kan forklare dere sannheten om hvordan dere har fått de gavene dere har fått», sa hun.

De kom og de lyttet til henne, men de forsto ikke hva hun fortalte dem. De hadde allerede sin bevissthet som var blitt selvfølgelig for dem. De forsto ikke at det var nødvendig å takke eller å ære Opprinnelsens Mor for at hun hadde skapt dem og gitt dem bevissthet. Hun følte at Aa, Ss og Bhh synes at hun var mindre flink enn dem. Hun følte at de ikke så henne. De drog av sted og Opprinnelsens Mor følte seg sint og såret over ikke å bli verdsatt. Hun følte seg forlatt og ensom.

Nå fant Opprinnelsens Mor ut at hun måtte vise de andre lysvesenene at hun var deres opphav og at hun var lederen deres og verdifull som seg selv. Med den bestemmelsen drog også hun ut i den store lysmassen for å skape sin egen mesterlighet.

Copyright Inger Susæg, Røsvik, Norge.

Inger Susæg