PÅ TVERS AV DET BESTÅENDE


Hva gjorde de gamle egypterne i stand til å skjære ut og løfte de store steinene som er i pyramidene?
Om Moses og hans bruk av ankh.

Kunnskapen om det "magiske" redskapet kalt ANKH har aldri vært kjent blant folk flest, bare blant de som oppnådde mesterlighet i de eldgamle kulturene. Kanskje ikke egyptologene har hatt mulighet til å tolke hieroglyfer riktig på grunn av dette? Man måtte faktisk være innviet i en pyramide for å kunne bruke dette mester-redskapet.

Det som gjorde det mulig for de gamle egypterne å bygge de store pyramidene i Giza var fokusert tankekraft, kombinert med bruken av ANKH. For å kunne bruke en ankh måtte de trene i mange år for å fokusere og visualisere, samt praktisere ubetinget kjærlighet.

Bildet under viser den omtrentlige formen til en ankh, men en ekte ankh var en krystallstav som det var festet et håndtak i form av en gullpinne og en ring av gull. Ringen var mye mindre enn på bildet sammenlignet med krystallstaven.

Jeg har lånt bildet av ankhen fra Wikipedia. Det er fra Metropolitan Museum of Art. Det er bare et uttrykk for kunst og ikke en ekte ankh.


Arkeologene/egyptologene mener det er et symbol fordi det ofte er inkludert i hieroglyfer. Når de ikke forstår bruken av verktøyet ANKH, kan de kanskje heller ikke tolke de hieroglyfiske tekstene som inneholder ankh på en riktig måte?


For å bli en slik, innvidd mester måtte man, etter å ha trent i minst 5 år, bestå meget krevende prøver som endte med innvielse inne i den store pyramiden. I den store pyramiden var det dette sarkofagen i det som kalles kongens kammer ble brukt til. Den er ingen gravkiste!

Det var dette pyramidene ble bygget for. Drivkraften for å bygge pyramider og andre store strukturer i alle eldgamle kulturer, var ønsket om å overskride materien!

Energien ovenfra, fra den kosmiske Mester som skapte materien i begynnelsen av eksistensen, ble forsterket gjennom den store strukturen på en helt spesiell måte og man måtte ha en veldig høy frekvens i ens celler for å klare initieringen.

Se mer her: I den gamle egyptiske kulturen fantes en type energi som ikke er kjent i dag

Det var et slikt verktøy Moses kunne bruke. Han hadde oppnådd slik mestring ved å være Faraos sønn, hadde trenet og var en innviet i Kephren-pyramiden, blir jeg fortalt mens jeg skriver.

Han brukte den da han delte havet slik at israelittene kunne komme seg ut av Egypt, slik det står om i det gamle testamentet i bibelen. Mens de bodde i Sinai-ørkenen, oppbevarte Moses ankhen i den aller helligste del av tabernaklet. Den var et veldig hemmelig objekt som aldri skulle komme i hendene til uinnvidde.

Mens jeg skrev om hvordan mestrene i Egypt brukte ankhen, tok jeg inn stemmen til mesteren Moses som fortalte noe veldig interessant om hvordan han delte «vannet» da han ble ledet til å føre israelittene ut av Egypt. Han sier at israelittene bodde så langt i Goshen, i Nildeltaet, at de måtte krysse et bredt stykke av Nilen. for å vandre mot Kanaans land, området de hadde kommet fra, to eller tre hundre år før.

Han visste om en øy i Nilen, så han klarte, ved hjelp av ankhen og den magiske kraften til den kosmiske mesteren Aa, (han som skapte atomene og molekylene, se essayet som inneholder Fabelen om tilværelsens opprinnelse.) - å lede vannet. til den andre siden av øya! Så fikk han gruppen med folk dit, hvor de måtte stå tett i tett. Deretter ledet han vannet til å renne på den delen av elva som de hadde krysset.

Takk Moses for at du forklarte meg hvordan det skjedde slik at jeg kan formidle det til verden! Han sier at elva og øya ligger på samme sted, den dag i dag.

Jeg vet det har vært mange spekulasjoner om hvor det kan være. Det står i noen skrifter at det var Rødehavet, men det er usannsynlig. Jeg så et TV-program en gang om en som trodde det var et område som senere var grodd igjen. Forklaringen som mesteren Moses gir meg i mitt indre øre er både logisk og troverdig!
På bildet ser du Moses, trolig hentet fra papyrusruller i Egypt, gjengitt og fotografert. Jeg kjøpte den på Shutterstock. Originalen er trolig på et museum et sted, men det er ikke oppgitt.

 

Inger Susæg  2023