BECANTUS


Sorte hull er universets sykdomstegn.

De er dannet av partikler som ikke følger kosmisk lov.

Tidlig i eksistensens historie utviklet det seg en gruppe partikler som motarbeidet kosmisk lov. Denne negative gruppen fikk partikler til å glemme den strukturen de hadde blitt programmert til og fikk dem til å spinne på andre måter. Sorte hull er soler der partiklene har sluttet å danne gassatomer som skaper fusjoner slik sollys dannes. I stedet ble partiklene på et tidspunkt programmert til å spinne mot høyre om sin egen akse. Det får partikler til å miste sitt lys.

Lenge før dette må det ha vært en superintelligent bevissthet som skapte det første atomet gjennom å programmere partiklene til å spinne nøyaktig slik partikler gjør i grunnstoffene. Den bevisstheten utviklet etter hvert, solene og planetene gjennom å skape mange forskjellige atomstrukturer og få dem til å fusjonere og danne forbindelser med hverandre. Den gjorde også bestemmelser for partiklenes spinnemåter som må betegnes som kosmisk lov.

Denne filosofisk-vitenskapelige modellen er tuftet på at partikler har bevisste egenskaper som man kan observere ved å studere hva partiklene er i stand til i atomenes strukturer. Modellen innebærer at bevissthet i universet har utviklet seg fra partiklenes bevisste egenskaper. Den negative gruppen partikler som sto bak dannelsen av svarte hull, var drevet av en bevissthet som inneholdt sinne og ønske om makt fordi den følte ansvar for eksistensen. Mørket kom inn i eksistensen, bokstavelig talt, med en negativ energi som motarbeidet den strukturelle utvikling av Kosmos som ble satt i verk av en annen del av den kosmiske bevissthet. – Dette er hovedgrunnen til at det ikke er mulig å finne helt enhetlige resultater for eksistensen gjennom fysisk-matematiske beregninger. Bevissthet er stikkordet for å finne sanne svar om eksistensen.  

Partiklenes grunnleggende egenskaper kan observeres i atomene

Ved å stille filosofiske spørsmål ved det fysikerne har funnet om atomer, kan man trekke den konklusjon at det må være en form for bevissthet til stede i partiklene.
Et elektron som har evne til å bidra til å danne f. eks et oksygenatom, må 

  1. - kunne huske hvordan de danner nettopp det atomet og hvordan de kobler seg sammen med andre atomer for å danne grunnstoffet oksygen. De må huske hvordan de er programmerte til å spinne..
  2. - kunne kommunisere og samarbeide med de andre elektronene.
  3. - ha tillit til at de andre gjør sin del av jobben

Tenk deg at du er et elektron som har som oppgave å danne strukturen i et oksygenatom, sammen med 23 andre mennesker i et stort rom. Dere fordeler rollene som 24 partikler som skal danne de 8 nøytronene, 8 protonene og 8 elektronene i et oksygenatom. Hvilke egenskaper må dere ha for å kunne gjøre dette nøyaktig slik atommodellen sier? Dere må kjenne, det vil si huske strukturen. Dere må kjenne avstanden mellom kjernen og innerste skall og deretter neste skall. Dere måtte kommunisere med hverandre. Dere måtte samarbeide. Dere måtte vite i hvilken retning dere skulle spinne, så dere måtte ha retningssans.  For å holde strukturen måtte dere være utholdende.

Dette tankeeksperimentet viser at partikler har evne til svært kompliserte oppgaver. Det viser at partiklene har egenskaper som kan betegnes som bevisste.

Ekspansjonen

Denne modellen innebærer at alt i eksistens i begynnelsen var én komprimert organisme som besto av lyspartikler. Siden vi nå vet at alle partikler som danner materien har bevisste egenskaper, må vi anta at alle partikler har det. Av dette kan vi slutte at den komprimerte organismen hadde en form for bevissthet. Siden vi også vet at partiklene lot seg programmere, må vi anta at de har blitt programmert i mange omganger gjennom eksistensens historie.

Da den store ekspansjonen begynte, var ikke solene, planetene og de andre himmellegemene dannet enda.  I begynnelsen var alt lys. Det vil si, alt var en kompakt organisme av lyspartikler. Det kan også tenkes at de ikke var partikler i det hele tatt, men, én sammenhengende lys-masse. Det var ingenting utenfor denne organismen. Den var alt som er. Min påstand er at alt i eksistens består av lyspartikler som har evne til bevissthet. Den intelligens som iverksatte dannelsen av det fysiske univers, var selv del av den kosmiske organismen.

På et tidspunkt begynte det enorme, bevisste lysvesenet å ønske å utvikle seg. Det måtte ha utviklet egenskaper som gjorde at det fikk behov for det. Hvordan ville det være å bli større? Med intensjonen om å vokse, begynte vesenet å ekspandere utover slik at partiklene beveget seg fra hverandre. I dag befinner det store lysvesenet seg i det området vi kaller Kosmos. Vi er alle deler av det. Alle partiklene i den enorme organismen som hele Kosmos utgjør, har fremdeles i seg vissheten om helheten. Min påstand er at Kosmos er én stor organisme som har en form for bevissthet på partikkelnivå.

Likevel, det var én ledende bevissthet med intelligens som satte i gang ekspansjonen og som seinere begynte å eksperimentere med å la partiklene danne atomstrukturer. Vi kan kalle denne bevisstheten for et vesen ved navnet Aa. Aa måtte ha hatt autoritet over nesten alle de andre partiklene i den kosmiske organismen. Den kunne programmere partiklene, som egentlig var dens egen «kropp», til å gjøre som den ønsket.  Aa hadde bestemt at den store organismen skulle ekspandere, men Aa kunne ikke se konsekvensene av avgjørelsen.

Aa må imidlertid ha gjort sitt beste for at utviklingen skulle bli positiv. For at den store organismen skulle fungere, ble det laget noen enkle regler for partiklene. En av reglene var: Når en partikkel mister litt lys, kan den spinne mot venstre om sin egen akse for å gjenvinne sitt lys. Når Aa skulle vise sin mesterlighet, spant den sine partikler mot høyre om sin egen akse et visst antall ganger. Det ga partiklene et gyllent skjær som skilte dem fra de andre partikler. Slik kunne andre vesen oppfatte hvem Aa var. Derimot var det slik, at hvis en partikkel spinner lenge mot høyre om sin egen akse, mister den sitt lys. Når dette nevnes her, kan det kanskje høres som om det er grepet ut av luften. Det er ikke det. Det er tatt med for å forklare hvordan sorte hull har oppstått. Undertegnede har jobbet med spinn av partiklene i egen kropp og eget energifelt i mange år. Det er partiklene som ligger i mitt ekspanderte bevissthetsfelt som henter inn de opplysningene jeg skriver om.

Men med ekspansjonen ble også andre partikler som hadde utviklet former for intelligens, spredt utover et stort område. Dermed ble partikler som hadde utviklet andre egenskaper enn det Aa hadde, spredt utover i Kosmos.  Noen av disse partiklene grupperte seg og ble vesener som begynte å utvikle sine egne grupper, som hadde samme egenskaper som dem selv. Disse grupperingene var del av den store organismen av bevisste partikler som Aa hadde autoritet over. En av disse grupperingene utviklet seg til å bli vår planets sivilisasjon. De aller fleste andre sivilisasjoner består av lysvesener.

De mørke partiklene

En av lederpartiklene som hadde utviklet intelligens, ble på et tidspunkt såret og sint på Aa fordi den følte at han nedvurderte dens viktigste egenskap. Det var egenskapen "Å skape gjennom tankeintensjon".  Den lederpartikkelen begynte å operere for seg selv, men ville på et tidspunkt ha samme gylne farge som han. Den negative bevisstheten var i emning. Den fulgte derfor ikke det som Aa hadde bestemt om Kosmisk lov og som alle partikler skulle følge, men lagde sin egen lov som har bidratt til å påvirke utviklingen i Kosmos helt til nå. Den negative energien trodde at partiklene som spinner mot høyre om sin egen akse ville bli gylne mesterpartikler.

Den negative bevisstheten lot partiklene som den rådde over spinne mot høyre og forbød dem å spinne mot venstre. Dette var katastrofalt for de partiklene det gjaldt. De ble mørkere og mørkere etter som tida gikk. Den negative energien ville eie soler og på et tidspunkt greide den til og med å løse opp gassenes atomer og få partiklene til å spinne bare mot høyre om sin egen akse for å få dem til å bli gylne. Dette førte til at den solen etter hvert ikke bare mistet sitt lys, men ble helt svart. Svarte hull er med andre ord kompakte, bestående av partikler som spinner mot høyre. Partikler som spinner mot venstre om sin egen akse, gjenvinner sitt lys. Nå er det faktisk slik denne høsten, at den partikkelen som var hovedpartikkelen for de negative har innsett at den har jobbet mot kosmisk lov. Den samarbeider nå med Aa og de har begynt å programmere om de solene som ble til svarte hull slik at de gjenvinner sitt lys.

Programmering

Fysikerne måler partiklene og finner mange forskjellige egenskaper og tyngdeenheter. Min erfaring er at partiklenes er så forskjellig som fysikerne opplever dem på grunn av programmeringer gjort på partiklene for at de skal utføre nettopp det de gjør.

Alt i vår eksistens er programmert av bevisste individer som utviklet avansert intelligens og mesteregenskaper. Derfor kan ikke matematiske beregninger gi svaret på alt i eksistensen. Partiklene som danner celler, ble programmert til å utføre nøyaktig det de gjør ut fra bakenforliggende lys-strukturer (eterisk energi). Slike lys-strukturer som finnes over alt hvor det er liv, var utviklet gjennom programmeringer i andre deler av Kosmos og tatt i bruk av den avanserte intelligensen som utviklet livet på jorda. Datamaskiner virker fordi det ligger programmeringer bakenfor det som mennesker har gjort for å skape dem. De er gjort av vesener med meget høy teknisk intelligens som har hatt tilgang til autoritet over partiklene i vårt solsystem.

 Faktaramme:

Den filosofisk-vitenskapelige modell som denne svarte-hull-teorien er bygd på, baserer seg på følgende grunnleggende kunnskap:

1)      Kunnskap om atomer og molekyler slik de er framlagt av fysikken og kjemien på et nivå som folk flest kjenner til gjennom allmenn skolegang.

2)      The Big Bang-teorien, det vil si modellen som bygger på at det må ha foregått en stor ekspansjon på et tidspunkt i eksistensen. Uten fysikernes teorier om denne, ville jeg ikke ha funnet fram til den skapelsesteorien som jeg her legger fram.

3)      Programmering. I alt som eksisterer må partiklene være programmert til å gjøre det de gjør, ellers ville eksistensen fremdeles være et lyshav.

4)      Å ha oppnådd utvidet bevissthet som følge av å forløse og fjerne alle negative følelser og begrensende tanker. Utvidet bevissthet av diamantstruktur, slik jeg har oppnådd, innebærer at energifeltet/bevissthetsbeltet rundt kroppen, som i mitt tilfelle er knyttet til sinnet, har evne til å strekke seg langt, langt utenfor meg selv, faktisk til utenfor vår galakse.

Desember 2018

Bildet under viser forfatterens utvidede bevissthetsfelt en gang hun deltok i vedkapping.
Bildet er tatt av hennes sønn.

*      Inger Susæg All rights reserved.    Takk til NASA som bakgrunnsbildet kommer fra!