Sorte hull er universets sykdomstegn.
De er dannet av partikler som ikke følger kosmisk lov.
Dette esssayet
ble skrevet i forbindelse med en essaykonkurranse utlyst av
The
Black Hole institute ved Harvard University i august 2018. De
ville at svarene skulle gi forklaring på hva et svart hull er.
Vitenskapsfolk fra flere disipliner var i juryen, også en filosof.
Min forståelse endret seg noe i løpet av
det neste halve året. I februar skrev jeg "Fabelen om eksistensens
opprinnelse" som følge av det.
Tidlig i eksistensens historie utviklet det seg en gruppe partikler
som motarbeidet kosmisk lov. Denne negative gruppen fikk partikler
til å glemme den strukturen de hadde blitt programmert til og fikk
dem til å spinne på andre måter. Sorte hull er soler der partiklene
har sluttet å danne gassatomer som skaper fusjoner slik sollys
dannes. I stedet ble partiklene på et tidspunkt programmert til å
spinne mot høyre om sin egen akse. Det får partikler til å miste
sitt lys.
Lenge før dette må det ha vært en superintelligent bevissthet som
skapte det første atomet gjennom å programmere partiklene til
å spinne nøyaktig slik partikler gjør i grunnstoffene. Den
bevisstheten utviklet etter hvert, solene og planetene gjennom å
skape mange forskjellige atomstrukturer og få dem til å fusjonere og
danne forbindelser med hverandre. Den gjorde også bestemmelser for
partiklenes spinnemåter som må betegnes som kosmisk lov.
Denne filosofisk-vitenskapelige modellen er tuftet på at partikler
har bevisste egenskaper som man kan observere ved å studere hva
partiklene er i stand til i atomenes strukturer. Modellen innebærer
at bevissthet i universet har utviklet seg fra partiklenes bevisste
egenskaper. Den negative gruppen partikler som sto bak dannelsen av
svarte hull, var drevet av en bevissthet som inneholdt sinne og
ønske om makt fordi den følte ansvar for eksistensen. Mørket kom inn
i eksistensen, bokstavelig talt, med en negativ energi som
motarbeidet den strukturelle utvikling av Kosmos som ble satt i verk
av en annen del av den kosmiske bevissthet. – Dette er hovedgrunnen
til at det ikke er mulig å finne helt enhetlige resultater for
eksistensen gjennom fysisk-matematiske beregninger. Bevissthet er
stikkordet for å finne sanne svar om eksistensen.
Partiklenes grunnleggende egenskaper kan observeres i atomene
Ved å stille filosofiske spørsmål ved det fysikerne har funnet om
atomer, kan man trekke den konklusjon at det må være en form for
bevissthet til stede i partiklene.
Et elektron som har evne til å bidra til å danne f. eks et
oksygenatom, må
-
- kunne huske hvordan de danner nettopp det atomet og
hvordan de kobler seg sammen med andre atomer for å danne
grunnstoffet oksygen. De må huske hvordan de er programmerte til
å spinne..
-
- kunne kommunisere og samarbeide med de andre
elektronene.
-
- ha tillit
til at de andre gjør sin del av jobben
Tenk deg at du er et elektron som har som oppgave å danne strukturen
i et oksygenatom, sammen med 23 andre mennesker i et stort rom. Dere
fordeler rollene som 24 partikler som skal danne de 8 nøytronene, 8
protonene og 8 elektronene i et oksygenatom. Hvilke egenskaper må
dere ha for å kunne gjøre dette nøyaktig slik atommodellen sier?
Dere må kjenne, det vil si huske strukturen. Dere må kjenne
avstanden mellom kjernen og innerste skall og deretter neste skall.
Dere måtte kommunisere med hverandre. Dere måtte samarbeide. Dere
måtte vite i hvilken retning dere skulle spinne, så dere måtte ha
retningssans. For å holde strukturen måtte dere være utholdende.
Dette tankeeksperimentet viser at partikler har evne til svært
kompliserte oppgaver. Det viser at partiklene har egenskaper som kan
betegnes som bevisste.
Ekspansjonen
Denne modellen innebærer at alt i eksistens i begynnelsen var én
komprimert organisme som besto av lyspartikler. Siden vi nå vet at
alle partikler som danner materien har bevisste egenskaper, må vi
anta at alle partikler har det. Av dette kan vi slutte at den
komprimerte organismen hadde en form for bevissthet. Siden vi også
vet at partiklene lot seg programmere, må vi anta at de har blitt
programmert i mange omganger gjennom eksistensens historie.
Da den store ekspansjonen begynte, var ikke solene, planetene og de
andre himmellegemene dannet enda. I begynnelsen var alt lys. Det
vil si, alt var en kompakt organisme av lyspartikler. Det kan også
tenkes at de ikke var partikler i det hele tatt, men, én
sammenhengende lys-masse. Det var ingenting utenfor denne
organismen. Den var alt som er. Min påstand er at alt i
eksistens består av lyspartikler som har evne til bevissthet. Den
intelligens som iverksatte dannelsen av det fysiske univers, var
selv del av den kosmiske organismen.
På et tidspunkt begynte det enorme, bevisste lysvesenet å ønske å
utvikle seg. Det måtte ha utviklet egenskaper som gjorde at det fikk
behov for det. Hvordan ville det være å bli større? Med
intensjonen om å vokse, begynte vesenet å ekspandere utover slik
at partiklene beveget seg fra hverandre. I dag befinner det store
lysvesenet seg i det området vi kaller Kosmos. Vi er alle deler av
det. Alle partiklene i den enorme organismen som hele Kosmos utgjør,
har fremdeles i seg vissheten om helheten. Min påstand er at
Kosmos er én stor organisme som har en form for bevissthet på
partikkelnivå.
Likevel, det var én ledende bevissthet med intelligens som satte i
gang ekspansjonen og som seinere begynte å eksperimentere med å la
partiklene danne atomstrukturer. Vi kan kalle denne bevisstheten for
et vesen ved navnet Aa. Aa måtte ha hatt autoritet over nesten alle
de andre partiklene i den kosmiske organismen. Den kunne programmere
partiklene, som egentlig var dens egen «kropp», til å gjøre som den
ønsket. Aa hadde bestemt at den store organismen skulle ekspandere,
men Aa kunne ikke se konsekvensene av avgjørelsen.
Aa må imidlertid ha gjort sitt beste for at utviklingen skulle bli
positiv. For at den store organismen skulle fungere, ble det laget
noen enkle regler for partiklene. En av reglene var: Når en
partikkel mister litt lys, kan den spinne mot venstre om sin egen
akse for å gjenvinne sitt lys. Når Aa skulle vise sin mesterlighet,
spant den sine partikler mot høyre om sin egen akse et visst antall
ganger. Det ga partiklene et gyllent skjær som skilte dem fra de
andre partikler. Slik kunne andre vesen oppfatte hvem Aa var.
Derimot var det slik, at hvis en partikkel spinner lenge mot høyre
om sin egen akse, mister den sitt lys. Når dette nevnes her, kan det
kanskje høres som om det er grepet ut av luften. Det er ikke det.
Det er tatt med for å forklare hvordan sorte hull har oppstått.
Undertegnede har jobbet med spinn av partiklene i egen kropp og eget
energifelt i mange år. Det er partiklene som ligger i mitt
ekspanderte bevissthetsfelt som henter inn de opplysningene jeg
skriver om.
Men med ekspansjonen ble også andre partikler som hadde utviklet
former for intelligens, spredt utover et stort område. Dermed ble
partikler som hadde utviklet andre egenskaper enn det Aa hadde,
spredt utover i Kosmos. Noen av disse partiklene grupperte seg og
ble vesener som begynte å utvikle sine egne grupper, som hadde samme
egenskaper som dem selv. Disse grupperingene var del av den store
organismen av bevisste partikler som Aa hadde autoritet over. En av
disse grupperingene utviklet seg til å bli vår planets sivilisasjon.
De aller fleste andre sivilisasjoner består av lysvesener.
De mørke partiklene
En av
lederpartiklene som hadde utviklet intelligens,
ble på et tidspunkt såret og sint på Aa fordi den følte at han
nedvurderte dens viktigste egenskap. Det var egenskapen "Å skape
gjennom tankeintensjon". Den lederpartikkelen begynte å
operere for seg selv, men ville på et tidspunkt ha samme gylne farge
som han. Den negative bevisstheten var i emning. Den fulgte derfor
ikke det som Aa hadde bestemt om Kosmisk lov og som alle partikler
skulle følge, men lagde sin egen lov som har bidratt til å påvirke
utviklingen i Kosmos helt til nå. Den negative energien trodde at
partiklene som spinner mot høyre om sin egen akse ville bli gylne
mesterpartikler.
Den negative bevisstheten lot partiklene som den rådde over spinne
mot høyre og forbød dem å spinne mot venstre. Dette var katastrofalt
for de partiklene det gjaldt. De ble mørkere og mørkere etter som
tida gikk. Den negative energien ville eie soler og på et tidspunkt
greide den til og med å løse opp gassenes atomer og få partiklene
til å spinne bare mot høyre om sin egen akse for å få dem til å bli
gylne. Dette førte til at den solen etter hvert ikke bare mistet
sitt lys, men ble helt svart. Svarte hull er med andre ord kompakte,
bestående av partikler som spinner mot høyre. Partikler som spinner
mot venstre om sin egen akse, gjenvinner sitt lys. Nå er det faktisk
slik denne høsten, at den partikkelen som var hovedpartikkelen for
de negative har innsett at den har jobbet mot kosmisk lov. Den
samarbeider nå med Aa og de har begynt å programmere om de solene
som ble til svarte hull slik at de gjenvinner sitt lys.
Programmering
Fysikerne måler partiklene og finner mange forskjellige egenskaper
og tyngdeenheter. Min erfaring er at partiklenes er så forskjellig
som fysikerne opplever dem på grunn av programmeringer gjort på
partiklene for at de skal utføre nettopp det de gjør.
Alt i vår eksistens er programmert av bevisste individer som
utviklet avansert intelligens og mesteregenskaper. Derfor kan ikke
matematiske beregninger gi svaret på alt i eksistensen. Partiklene
som danner celler, ble programmert til å utføre nøyaktig det de gjør
ut fra bakenforliggende lys-strukturer (eterisk energi). Slike
lys-strukturer som finnes over alt hvor det er liv, var utviklet
gjennom programmeringer i andre deler av Kosmos og tatt i bruk av
den avanserte intelligensen som utviklet livet på jorda.
Datamaskiner virker fordi det ligger programmeringer bakenfor det
som mennesker har gjort for å skape dem. De er gjort av vesener med
meget høy teknisk intelligens som har hatt tilgang til autoritet
over partiklene i vårt solsystem.
Faktaramme:
Den filosofisk-vitenskapelige modell som denne svarte-hull-teorien
er bygd på, baserer seg på følgende grunnleggende kunnskap:
1)
Kunnskap om atomer og molekyler slik de er framlagt av fysikken og
kjemien på et nivå som folk flest kjenner til gjennom allmenn
skolegang.
2)
The Big Bang-teorien, det vil si modellen som bygger på at det må ha
foregått en stor ekspansjon på et tidspunkt i eksistensen. Uten
fysikernes teorier om denne, ville jeg ikke ha funnet fram til den
skapelsesteorien som jeg her legger fram.
3)
Programmering. I alt som eksisterer må partiklene være programmert
til å gjøre det de gjør, ellers ville eksistensen fremdeles være et
lyshav.
4)
Å ha oppnådd utvidet bevissthet som følge av å forløse og fjerne
alle negative følelser og begrensende tanker. Utvidet bevissthet av
diamantstruktur, slik jeg har oppnådd, innebærer at
energifeltet/bevissthetsbeltet rundt kroppen, som i mitt tilfelle er
knyttet til sinnet, har evne til å strekke seg langt, langt utenfor
meg selv, faktisk til utenfor vår galakse.
Desember 2018
Bildet under
viser forfatterens utvidede bevissthetsfelt en gang hun
deltok i vedkapping.
Bildet er tatt av hennes sønn.
Inger Susæg All rights reserved.
Takk til NASA som
bakgrunnsbildet kommer fra!