Er
vitenskapsfolk redde for å søke etter hva liv egentlig er?
Det
fysikken har funnet om atomer trenger å få ny betydning for
vitenskapelig tenkning.
Det er rundt hundre år siden fysikerne fant fram til atomets
struktur… At alt vi kan se og berøre rundt oss, inkludert kroppene
våre, består av disse ørsmå elementene som for det meste består av
tomrom. De fleste har gjennom skolelærdommen fått med seg at
atomene består av kjerner med elektroner fykende rundt og at det er
denne bevegelsen som gjør at vi oppfatter ting som faste. Molekylene
som danner cellene våre består av elektroner som spinner i enormt
store baner sammenliknet med størrelsen på partiklene. Det er få
av oss som tenker over, at partiklene i atomene er så ørende små at
vi egentlig består av 95% tomrom.
Det merkelige er, at vitenskapen ikke på noen måte
synes å ha tatt denne oppdagelsen til følge. Fremdeles blir
allting oppfattet som fast, enten det er levende eller ’døde’ ting
vi forholder oss til. Selv om det var fysikere som fant fram
til atomet, ser det ut til at de fleste vitenskapelige miljøenes
tenkemåter fremdeles henger igjen i reglene for forskning som ble
utviklet for 350 år siden. Man skal kunne måle alt med de
fysiske sansene og det man kommer fram til skal kunne sammenliknes
for å kunne verifiseres. Jeg mener disse reglene har sementert
vitenskapelig tenkning i hele verden. Tenkemåten har ført
menneskeheten inn på et fysisk dominert verdensbilde som hersker,
ikke bare i hele utdanningssystemet, men i media og som den
offentlige mening.
Hva hvis tidligere resultater ikke er korrekte? Selv
om vi alle vet at vi består både av kropp, tanker og følelser, blir
kroppen sett på som en
slags mekanisk innretning. Når det er for lite av noe,
fyller man på, og er det for mye av noe tar man det bort. Er det noe som
ikke virker, setter man inn litt ernæring her eller noen piller der
og vips, så skal kroppen fungere…
Man behandler kroppen omtrent som man behandler bilen.
Men har vi ikke nettopp konstatert at vi består av
vibrerende tomrom? Kan det tenkes at dette ’tomrommet’ som vi
mennesker består av bør behandles annerledes når vi vet at celler er dannet av molekylære
strukturer som egentlig er 95 % tomrom? Ville det være logisk om resten av det vi består av,
nemlig tankene og følelsene våre, befinner seg inne i det tomrommet?
Påvirkes de vibrerende
partiklene som kroppen består av? Hvordan er det med deg, påvirker
følelsene dine kroppen din? Når du er sint, når du er glad, eller
når du er opphisset? Og hva med tankene, er du sikker på at de er
produsert i hjernen? Er ikke det egentlig en antakelse?
Prøv dette: Lukk øynene og tenk på en gang du var glad. Fyll deg
selv med den følelsen og åpne øynene. Bøy så nakken og se ned mens
du går over gulvet.
Klarer du det?
Hva skjer? Prøv det motsatte; fyll deg selv med en trist følelse og
prøv å gå med rak rygg og raske skritt. Hva skjer?
Hvilke konklusjoner kan du trekke etter dette lille eksperimentet?
Vi kan alle innse at det er logisk at menneskekroppens molekylære
struktur må inneholde noe mer enn bare de organiske forbindelsene
som cellene består av. Det er «noe» som gjør kroppen i stand til å
utvikle seg, vokse og bevege seg. Det er «noe» inne i oss som er
menneskets drivkraft. Kan det hende at dette «noe» også bestå av
partikler som er usynlige for menneskelige øyne? Kan det bestå av
partikler som spinner på andre måter enn atomer, inne i det
vibrerende tomrommet som mennesket er?
Dette er min oppdagelse etter mange år med studier: Det finnes en
annen type partikler som spinner inne i menneskekroppen, som ikke er
mulig å bevise med mindre man tenker helt forskjellig fra det
naturvitenskapen gjør i dag. Det er en type energi som bare kan
påvises om man inkluderer bevissthet i forskningen og innser at
mennesket består av både tanker, følelser og kropp.
Ved å innse at mennesker
består av bevissthet så vel som fysisk kropp, vil vitenskapen være i
stand til å finne en ny måte å tenke på som kan lede til svar på de
mange ubesvarte spørsmål.
Vi må
spørre: Hva er drivkraften i mennesker? Hva er det som sørger for
framdrift? Det er ikke bare ernæring. Det er følelser! Det er
tanker! Dermed er tanker og følelser energi. Drivkraften inne i
mennesker er en type energi som vitenskapsfolk tar for gitt uten å
reflektere over den «innretningen» som de selv er. For å finne sanne
svar om eksistensen, må vi anvende logisk-filosofisk tenking som ser
mennesker som både følelser, tanker og kropp.
Inger Susæg 2013
|
|