Kan det finnes en bro mellom vitenskap og religion
når man studerer partiklene på en annerledes måte enn det fysikerne
gjør i dag? Kan partiklene en gang for lenge siden ha blitt
programmert til å utføre jobben med å danne materien?
Nå er det store spørsmål; er det noen der ute
som organiserer partikler? Kan et superintelligent vesen en gang for
lenge siden ha programmert partiklene til å utføre jobben med å danne
grunnstoffenes atomstrukturer? Ble de
programmert til å danne atomstrukturene og til å danne forbindelser
mellom grunnstoffene?
- Eller kan de ha de lært seg å danse den
fantastiske materie-dansen med svært kompliserte atomstrukturer og
enda vanskeligere molekyl-bindinger av seg selv?
Atomfysikken er virkelig inngangsportalen til
en ny tidsalder på jorda. Det er bare det at fysikerne ikke har
oppdaget storheten i sine egne oppdagelser. Deres arbeid har derimot
dannet grunnlaget for mitt arbeid, uten at jeg er fysiker. Det
holder lenge for meg at jeg setter meg inn i fysikeres og kjemikeres
kunnskap på nivå med videregående skole.
Tenk deg at du er et elektron i et jernatom.
I følge atomfysikken er du bitte liten og spinner i full fart rundt
kjernen i atomet. Kjernen består også av partikler, slik som du
selv, men de oppfører seg annerledes. Hold fast ved denne tanken og
finn ut hva slags oppgaver du må utføre. Du samarbeider med de andre
elektronene om å være akkurat det atomet, med akkurat det antallet
(26 elektroner i 4 skall)
Tenk deg at du er en av 26 mennesker som skal
lage en formasjon lik elektronene i jernatomet, rundt et sentrum. Da
må dere tenke dere at det skal være 4 skall eller ringer, men bare
to av dere får være i den ytterste ringen. De to som er i den
ytterste ringen vil ikke kunne se hverandre, de må bare vite at den
andre er på motsatt side.
I ringen innefor skal det være 14 mennesker,
så dere kan holde hverandre i hendene og danne en fin ring sammen.
Så skal det være 8 i ringen innenfor, så de
som står der kan strekke ut armene og danne ring, slik at avstanden
blir like stor mellom alle som står i den.
Nå er det to mennesker som ikke har fått
plass i jern-atomstrukturens elektronskall-bilde. De skal være i den
innerste "ringen". det vil si, de skal stå på samme plass i forhold
til sentrum som de to som står i den ytterste ringen. (se figuren).
Det betyr at 4 mennesker skal stå på rekke på hver sin side av
kjernen.
Nå har dere plassert dere i hvert deres
"skall" eller sirkel. Hvis dere kunne fly, kan dere tenke dere at
dere skal spinne i hver deres baner rundt kjernen. Alle som er i
samme skall, skal ha samme avstand fra kjernen og dere skal ha samme
avstand til de andre menneskene som befinner seg i det samme
skallet.
Atomkjernen består av like mange positivt
ladde partikler som det er elektroner i skallene tilsammen. De
kalles protoner. Så er det i kjernen i utgangspunktet like mange
ikke-ladede partikler, nøytroner.
Hvis du og den gruppen mennesker som lager
atomskallene i jern også skulle hatt med mennesker i roller som
protoner og nøytroner, ville dere måtte være 52 mennesker til. Hvis
dere skulle symboliosere oppgavene deres, kunne halvparten av dem ha
på seg røde klær og halvparten av dem(nøytronene) kunne ha på seg
grønne klær. - Og dere som har som oppgave å stå i ringene rundt og
danne elektroner kunne ta på blå klær.
Hvordan skulle dere kunne greie denne
oppgaven? Dere trenger altså å være 78 mennesker for å danne
partiklenes struktur i et jernatom. Kanskje måtte det være en leder
som hadde kunnskapen slik at han eller hun kunne plassere alle
menneskene på riktig plass? Hvis bare en skulle være leder, måtte
han ha kunnskap om hvordan alle de andre skulle plassere seg. Da
måtte alle de andre bare utføre "ordre" og la seg stille på sine
respektive plasser. Ville dere kunne greie det?
Slik er det ikke med elektroner! De vet
nøyaktig hva de skal gjøre, ellers hadde ikke materien eksistert!
Partikler kan utføre enormt krevende og kompliserte oppgaver!
Oppgaver som må anses å være bevisste.
Om derimot alle hadde kunnskap om jernatomets
struktur og alle skulle samarbeide om å danne denne modellen, hva
skulle til for at dere skulle klare det kjapt og smidig? Dere måtte
samarbeide. Dere måtte kommunisere med hverandre, om ikke
nødvendigvis med ord, men med nikk og blikk og gjensidig forståelse.
Dere måtte være fleksible og ikke tviholde på en plass dere hadde
sett dere ut. Dere måtte finne deres likeverdige plass i strukturen
og tillate andre å finne sin. Dere måtte ha tillit til at alle de
andre visste hva de skulle gjøre og gjorde det som du gjør, nemlig å
samarbeide om å danne nøyaktig den strukturen. Om en ikke kom til
avtalt tid ville ikke strukturen være fulltallig og dere ville ikke
være modellen av et jernatom. Dere måtte alle være tålmodige slik at
alle sammen fant sin plass.
Ville noen av dere som
deltok i dette lekende eksperimentet noensinne tenke på partikler
som ubetydelige? Det er på tide å respektere partikler!
Nå er det store spørsmål; er det noen der ute
som organiserer partikler? Kan partiklene en gang for lenge siden ha
blitt programmert til å utføre jobben med å danne atomer? Ble de
programmert til å danne atomstrukturene og til å danne forbindelser
mellom grunnstoffene?
- Eller har de lært seg å danse denne
fantastiske materie-dansen av seg selv?
Inger Susæg BECANTUS 2016