Apokalypse - hva betyr det
egentlig?
Er vi er inne i en sterk
forandring i den kollektive bevisstheten? Er dette overgangen til en
ny tid?
Apokalypse er et ord jeg har brukt i
flere sammenhenger. Jeg har begrunnet det kaos som vi står oppe i
både politisk, åndelig og moralsk, med å si at vi er midt inne i
apokalypsen. Jeg vil forklare hvorfor jeg mener det. Ordet betyr
egentlig «det som avdekkes» eller «avsløring av kunnskap». I bibelsk
sammenheng har uttrykket blitt brukt om «dommedag». Jeg mener IKKE
at vi står midt inne i dommedag, men at vi står overfor meget store
forandringer som vil kreve noe av de aller fleste mennesker som
lever i den moderne verden. (Bildet er likevel utsnitt av
Michelangelo' s "dommedag")
I hele menneskets historie har
mennesker aldri kjent til bakgrunnen for vår eksistens. I nesten
tjue år har jeg arbeidet aktivt og delvis på full tid, med å finne
svar på livets gåter.
Det begynte med at jeg på
1980-tallet begynte å interessere meg for reinkarnasjon, deretter
for hva som skjer før og etter livet vi lever på Jorda. Jeg følte
underveis at jeg ikke fant gode, entydige svar, så jeg søkte videre
gjennom bøker, kurs, selvutvikling og reiser. I 2003 begynte jeg å
ta inn en stemme i mitt indre, en stemme jeg kunne skjelne fra mine
egne tanker. I dag, etter å ha hatt kontakt med de høyere
dimensjoner siden den gangen, har jeg funnet svar på mye av det jeg
søkte. Det er helt nye, unike svar som ingen andre har funnet, så
det å sette seg inn i arbeidet mitt betyr å legge til side det meste
av gamle oppfatninger.
Det jeg formidler er ikke religion!
Det betyr ikke at det er historieløst. Underveis har jeg hentet
informasjon fra historiske hendelser som er referert til i religiøse
skrifter og jeg har forstått hvorfor de oppsto. Det jeg har funnet,
er at menneskene har hatt behov for gode leveregler gjennom hele
historien. Det har fått intelligente bevisstheter, som til sammen
kan ansees å være «del av Gud», til å programmere våre sjelers
moralske oppfatning. De bevissthetene som har gitt disse
levereglene har ikke samarbeidet! De har delvis motarbeidet
hverandre. Det som skjer i vår tid, er at de holder på å finne én
felles forståelse, en sann forståelse om opprinnelsen av eksistensen
og om bakgrunnen for at menneskene på Jorda aldri har greid å skape
varig fred.
De to viktigste tingene å forstå i
forbindelse med tiden vi lever i har røtter veldig langt
tilbake:
1
I eksistensens begynnelse var alt
som finnes, én stor, sammenhengende, lys-organisme som hadde ett
bevisst punkt. Det delte seg selv opp i biter, det vil si
lyspartikler. Denne organismen kom til å inneholde både det gode og
det onde, selv om eksistensens natur er god. Ondskapen kom inn med
infiltrerende partikler som har dukket opp inne i individer, slik at
de individene følte ikke det var galt å oppføre seg uærlig, grådig,
arrogant og herskende, med mindre de hadde en moralsk rettesnor.
Gjennom kontakt med høyere bevissthet, har jeg funnet hvordan det
kom til å bli slik. De bevisstheter som ble skapt av det ene punkt,
som kan betraktes som Guds kjerne, utviklet seg til
bevissthets-individer. De utviklet seg fra bare noen få partikler.
De har måttet gjøre veldig mange erfaringer og feilgrep på veien til
der vi er i dag. I dag samarbeider disse store bevisstheter,
som til sammen kan betraktes som «Gud». De holder nå på med å trekke
ut de negative partiklene som har fått menneskene til å oppføre seg
dårlig. De partiklene tilhører en sol langt borte og blir nå sendt
tilbake dit.
Kort fortalt kan vi si at «Gud»
egentlig er «Alt som er» og at de mørke sidene ved tilværelsen har
vært del av «Gud». Likevel, sentralt i denne forståelsen er
lysorganismens kjerne. Den Fantastiske Bevissthet som satte det hele
i gang ved å dele seg selv opp i biter, har i løpet av de siste
årene, forstått hva som gikk feil gjennom historien. Dette vil føre
til forandringer i bevisstheten også på Jorda.
2
Den andre store hendelsen som er i
ferd med å skje, er den Sanne Skaperens tilbakekomst. Det som gjør at denne tida er så turbulent, er at den
bevissthet som hadde utviklet seg til å bli skaper-bevissthet på
Jorda, kom til å bli mistolket og sviktet for lenge siden, slik at
han ikke fikk bestemme opver sitt eget skaperverk.
Det var han som skapte den første
celle og utviklet livet på Jorda med sin intelligens og sin
tankekraft. (Ja, han er en mannlig bevissthet. Tidlig i eksistensens
historie, var det to av de aller første bevisstheter som fant på å
lage to typer individer for å skape kontraster/forskjellighet. Det
ble gjort for å gi framdrift og berikelse fordi alt ellers bare var
lys. Skaper-bevisstheten for Jorda er deres «sønn».) Her gjør vi et
stort hopp i historien, fram til den første perioden menneskene
levde på Jorda.
Da de første to menneskene, mann og
kvinne, hadde utviklet seg til en flokk på ca 30 voksne og barn,
hadde de enda ikke greid å utvikle det som han ønsket;
Skaper-bevisstheten tok da bolig i en fysisk kropp for å være til
stede sammen med dem. En gang, mens han var sammen med dem, ble han veldig sint over noe som skjedde. Dette kunne sees fra den
usynlige dimensjonen over Jorda. Det gjorde at «Guds-bevisstheten»
som da var blitt infiltrert av mørke partikler uten å forstå det,
bestemte at han ikke kunne få fortsette å være ansvarlig på Jorda!
Utviklingen i verdensaltet var ikke kommet lenger på daværende
tidspunkt! Det kom av mange årsaker som jeg forteller mer om i
essayene «Da skaper-intelligensen gikk ned på Jorda I og II". Det
som skjedde, er det mest ødeleggende som noensinne har skjedd med
menneskene. Det som gjøres nå, i vår tid, har til hensikt å rette
opp denne misforståelsen slik at den sanne skaper-bevisstheten blir
en enhetlig leder av menneskehetens kollektive utvikling. (Sinne er
ikke egentlig en negativ følelse, men en nødvendig reaksjon som vi
må lære å beherske og jobbe oss gjennom.)
Det som skjedde den gangen, var at
en annen bevissthet, som ikke hadde erfaring, ble satt til å ha
ansvar for menneskene i stedet for skaper-bevisstheten. Med andre
ord, den bevissthet som menneskene skulle utvikle seg fra, hadde
ingen kunnskap om skaperverket! Han ble derimot programmert til å
bli elsket betingelsesløst av alle, mens den sanne Skaperen fra da
av ble nedvurdert. Han har likevel vært til stede på og rundt Jorda
gjennom hele menneskets historie og deltatt i utviklingen her på
mange måter. Han har inkarnert med deler av seg selv utallige ganger
og lært av sine feil. Han har vært både helt vanlige mennesker, men
også vitenskapsmenn, store kunstnere, komponister, konger og
statsledere. Som regel har han i disse posisjonene, slik mange
andre, blitt infiltrert av de mørke partiklene som nå sendes bort
fra Jorda. Og noen ganger har ikke arbeidet hans blitt kjent før
etter at det mennesket han var, døde.
Det som skjer nå, er at den sanne
Skaper-bevisstheten holder på å få / ta tilbake skaper-kraften og
ansvaret for sitt skaperverk og for menneskeheten. Han ønsker ikke
den utviklingen vi har opplevd de siste 50 – 60 år. Han ønsker at
menneskene skal leve enkelt, nær naturen, bruke kroppen og hendene
sine til glede og utvikling og leve i forholdsvis små samfunn. Han
ønsker ikke en digitalisert verden. Han ønsker en jordnær tilværelse
der vi fryder oss ved å bruke kroppen og sansene våre.
Han ønsker ikke at vi skal ta det
som en selvfølge at vi kan reise rundt på jorda på ferie med fly, men leve i
mye større grad i det området hvor vi bor. Hans bevissthet kommer
til å være tilbake som det vi kan kalle «den kollektive bevissthet»
som vi er del av og som vil gi oss den moralske rettesnor, så vel
som den bevissthet som vil gi oss ideer og drivkraft til å gjøre de
gode tingene for oss selv og for samfunnet. Uten at menneskene er
klar over det, er en slik felles bevissthet, som nå vil bli den
sanne skaper-bevissthetens energi, som inneholder gode leveregler og
menneskehetens erfaringer, helt nødvendig for at vi skal kunne
utvikle vår del av den store organismen, på en positiv, enhetlig og
fredelig måte.
Inger Susæg Juli 2022 All rights reserved.