Becantus
forlag * galleri * undervisning

Følelsene som står i veien for oss og for naturvitenskapen.
 Litt om hvordan mennesket er kvantefysikk i praksis.

Etter hvert skjønte jeg at utvikling handler om å utvikle seg som menneske. Det handler om å lære gjennom erfaringer og å utvikle gode egenskaper gjennom prøving og feiling. Det tok imidlertid enda mange år før jeg forsto hva som hindrer menneskene i å se dette. 

Gjennom media og samfunnet forøvrig kan man ofte få inntrykk av at det er den teknologiske utviklinga som er viktigst. Er det teknologiske nyvinninger som betegner hvorvidt et samfunn er i positiv utvikling? Er utviklinga som samfunnet og verden er inne i uunngåelig? Det trodde jeg inntil jeg virkelig begynte å ta fatt i livet mitt i førtiårsalderen.

Jeg hadde en sterk drivkraft i meg til å finne svar på de store spørsmålene i livet.  Jeg hadde oppdaget hvor viktig det er å akseptere alle sider av seg selv, for å kunne verdsette meg selv for den jeg er.  Så tenkte jeg; Hvis det å akseptere meg selv må til for at jeg skal komme videre, må jeg akseptere alle følelsene mine også. Det førte til at jeg prøvde ut hvordan det var å akseptere hver eneste lille følelse som dukket opp i hverdagen og i forhold til minner som dukket opp. 

Det brakte etter hvert fantastisk innsikt. Jeg oppdaget at følelsene våre er mye mer mangfoldige enn vi er klar over.  Jeg ble tidlig klar over hvor viktig det var å tilgi og jobbet meg gjennom den samme situasjonene med å tilgi meg selv og de som var involverte, og ved å be om tilgivelse. Men det viste seg ikke å være nok. Det hang fremdeles igjen følelser inne meg som ikke var gode. Så kom det store gjennombruddet. Jeg hadde fundert mye på hva som er kjernen av mennesket og kom til at det viktigste for oss alle er å ha det godt, å være elsket og ha noen å være glad i. Jeg innså at min sanne natur er kjærlighet. Plutselig forsto jeg, at jeg måtte erkjenne og tilgi det jeg følte, som ikke var gledesfylt og godt! Det var cluet jeg hadde lett etter. Da løsnet det virkelig.

Her er vi ved et vesentlig poeng. Det er undertrykte følelser som får mennesker til å ikke tro på seg selv og de evner og muligheter vi har som mennesker. Vi har enorme muligheter som dagens samfunn ikke kjenner til fordi man forsker på feil måte. Fordi man ikke kjenner universets hemmeligheter - som handler om bevissthet.

Undertrykte følelser blir repetert på ubevisst plan og kommer fram i bisteninger som, "Nei, det går ikke an." "Nei, det kan ikke jeg", "Jeg føler meg så dum om jeg prøver", "Det er helt umulig å få til", "Jeg vil helst bare stå i bakgrunnen slik at de andre ikke ser meg.". 

Det er en utfordring å formidle hvor positivt og fruktbart det er å erkjenne følelser og å tilgi. Det er nemlig de store og små minnene om de vanskelige følelsene som hindrer oss i å utvikle oss som individer og som art. Jo mer man er villig til å erkjenne hva  man føler, og legge bak seg på det personlige plan, jo mer innsikt får man. Innsikten vokser fordi man fjerner begrenset tenkning som er forårsaket av sjelens sår, det vil si "overbevisning" om noe vondt som skjedde for lenge siden.

Sjelen er en uhyre viktig del av oss. Det er sjelen som utvikler seg når vi utvikler oss. - Det er også sjelen som holder fast ved følelsesmessig smerte som ikke er forløst. I løpet av de siste årene har jeg fått en stadig klarere forståelse av hva sjelen er. Sjelen er en energi som befinner seg inne i det molekylære "tomrommet" som kroppen består av. Den er konsentrert i midten av brystet. Derav alle hjertelig uttrykk!

Det er langt mellom elektroner og kjerne i molekylene som cellene våre består av slik at det er rom for partikler som spinner på andre måter enn fysisk materie. Sjelen består nemlig også av partikler!  Det er lyspartikler som spinner på en annen måte enn materien. Hadde ikke partikler hatt bevisste evner, hadde heller ikke vi hatt tanker og følelser! Det er ikke mulig å bevise dette, medmindre man er villig til å forløse smerte og finne svar gjennom indre visshet og kontakt med universell bevissthet. Det blir fysikkens og vitenskapens store utfordring i framtida.

Her kan vi imidlertid dra nytte av fysikernes arbeid!  Kvantefysikken sier at en partikkel kan påvirke en annen partikkel over en lang avstand. Det er det som ligger i uttrykket kvantesprang. Egentlig er vi mennesker oppbygd på grunnlag av kvantefysiske prinsipper. Alt som skjer i menneskekroppen er avhengig av at partikler kommuniserer med hverandre. 

Alle mine erfaringer tyder på at mennesket består, ikke bare av den fysiske kroppen vi ser, men av et energifelt som går gjennom og rundt hele den fysiske kroppen. Det er dette feltet som gjør at vi er de avanserte individer vi er. Partiklene i feltet er usynlige for våre øyne fordi de er lyspartikler.

Alle partiklene som du består av må kunne samarbeide og kommunisere for å kunne være deg! De må operere gjennom deg og i feltet rundt deg og vite at de er deg!

Dette har jeg forstått mer og mer i de siste årene etter at jeg lærte av de som er kommet over på andre sida, de som er døde. De sover om dagen fordi de kan ikke se hverandre når det er sollys! De består av lyspartiklter. . Vi har alle sammen en lyskropp inne i våre celler. Den drar vi videre med når vi dør. Alle partiklene må derfor samarbeide om hvem vi er! Jeg mener at dette skjer på grunn av programmeringer som ble gjort på partiklene i fortida som som fortsetter automatisk fra generasjon til generasjon.

Derfor mener jeg at vitenskapen ikke kan finne årsakene til sykdom før de har forstått at partikler har bevisste egenskaper og evne til å la seg programmere til å utføre ganske så kompliserte oppgaver.

24.mai 2018

Inger Susæg