Følelsene som står i veien for oss og for
naturvitenskapen.
Litt om hvordan mennesket er kvantefysikk i praksis.
Etter hvert skjønte jeg at
utvikling handler om å utvikle seg som menneske. Det handler om å
lære gjennom erfaringer og å utvikle gode egenskaper gjennom prøving
og feiling. Det tok imidlertid enda mange år før jeg forsto hva som
hindrer menneskene i å se dette.
Gjennom media og samfunnet forøvrig kan man ofte få inntrykk av at det
er den teknologiske utviklinga som er viktigst.
Er det virkelig teknologiske nyvinninger som betegner hvorvidt et samfunn er i
positiv utvikling? Er utviklinga som samfunnet og verden er inne i uunngåelig?
Det trodde jeg
inntil jeg virkelig begynte å ta fatt i livet mitt i
førtiårsalderen.
Jeg hadde en sterk drivkraft i
meg til å finne svar på de store spørsmålene i livet. Jeg
hadde oppdaget hvor viktig det er å akseptere alle sider av seg
selv, for å kunne verdsette meg selv for den jeg er. Så tenkte jeg;
Hvis det å akseptere meg selv må til for at jeg skal komme videre,
må jeg akseptere alle følelsene mine også. Det førte til at jeg
prøvde ut hvordan det var å akseptere hver eneste lille følelse som
dukket opp i hverdagen og i forhold til minner som dukket opp.
Det brakte etter hvert fantastisk
innsikt. Jeg oppdaget at følelsene våre er mye mer mangfoldige enn vi er
klar over. Jeg ble tidlig klar over hvor viktig det
var å tilgi og jobbet meg gjennom den samme situasjonene med å tilgi
meg selv og de som var involverte, og ved å be om tilgivelse. Men
det viste seg ikke å være nok. Det hang fremdeles igjen følelser
inne meg som ikke var gode. Så kom det store gjennombruddet. Jeg
hadde fundert mye på hva som er kjernen av mennesket og kom til at
det viktigste for oss alle er å ha det godt, å være elsket og ha
noen å være glad i. Jeg innså at min sanne natur er kjærlighet.
Plutselig forsto jeg, at jeg måtte erkjenne og tilgi det jeg
følte, som ikke var gledesfylt og godt! Det var cluet jeg hadde lett etter. Da løsnet
det virkelig.
Undertrykte følelser blir repetert
på ubevisst plan og kommer fram i bisteninger som, "Nei, det
går ikke an." "Nei, det kan
ikke jeg", "Jeg føler meg så dum om jeg prøver", "Det er helt umulig
å få til", "Jeg vil helst bare stå i bakgrunnen slik at de andre
ikke ser meg.".
Det er en utfordring å formidle
hvor positivt og fruktbart det er å erkjenne følelser og å tilgi.
Det er nemlig de store og små minnene om de vanskelige følelsene som
hindrer oss i å utvikle oss som individer og som art. Jo mer man er
villig til å erkjenne hva man føler, og legge bak seg på det
personlige plan, jo mer innsikt får man. Innsikten vokser fordi man
fjerner begrenset tenkning som er forårsaket av sjelens sår, det vil
si "overbevisning" om noe vondt som skjedde for lenge
siden.
Sjelen er en uhyre viktig del av
oss. Det er sjelen som utvikler seg når vi utvikler oss. - Det er
også sjelen som holder fast ved følelsesmessig smerte som ikke er
forløst. I løpet av de siste årene har jeg fått en stadig klarere
forståelse av hva sjelen er. Sjelen er en energi som befinner seg
inne i det molekylære "tomrommet" som kroppen består av. Den er
konsentrert i midten av brystet. Derav alle hjertelig uttrykk!
Det er langt mellom elektroner og kjerne i molekylene som cellene våre består av slik
at det er rom for partikler som spinner på andre måter enn fysisk
materie. Sjelen består nemlig også av partikler! Det er
lyspartikler som spinner på en annen måte enn materien. Hadde ikke partikler
hatt bevisste evner, hadde heller ikke vi hatt tanker og følelser! Det er
ikke mulig å bevise dette, medmindre man er villig til å forløse smerte og
finne svar gjennom indre visshet og kontakt med universell bevissthet. Det
blir fysikkens og vitenskapens store utfordring i framtida.
Her kan vi imidlertid dra nytte
av fysikernes arbeid! Kvantefysikken sier at en partikkel kan
påvirke en annen partikkel over en lang avstand. Det er det som
ligger i uttrykket kvantesprang. Egentlig er vi mennesker
oppbygd på grunnlag av kvantefysiske prinsipper. Alt som skjer i
menneskekroppen er avhengig av at partikler kommuniserer med
hverandre.
Alle mine erfaringer tyder på at mennesket
består, ikke bare av den fysiske kroppen vi ser, men av et
energifelt som går gjennom og rundt hele den fysiske kroppen. Det er
dette feltet som gjør at vi er de avanserte individer vi er.
Partiklene i feltet er usynlige for
våre øyne fordi de er lyspartikler.
Alle partiklene som du består av må kunne samarbeide og kommunisere
for å kunne være deg! De må operere gjennom deg og i feltet rundt
deg og vite at de er deg!
Dette har jeg forstått mer og mer i de siste årene etter at jeg
lærte av de som er kommet over på andre sida, de som er døde. De
sover om dagen fordi de kan ikke se hverandre når det er sollys! De
består av lyspartiklter. . Vi har alle sammen en lyskropp inne i
våre celler. Den drar vi videre med når vi dør. Alle partiklene må
derfor samarbeide om hvem vi er! Jeg mener at dette skjer på grunn
av programmeringer som ble gjort på partiklene i fortida som som
fortsetter automatisk fra generasjon til generasjon.
Derfor mener jeg at vitenskapen ikke kan finne årsakene til sykdom
før de har forstått at partikler har bevisste egenskaper og evne til
å la seg programmere til å utføre ganske så kompliserte oppgaver.
24.mai 2018
Inger Susæg
