Vi har slått fast at den Universelle energien som vi er deler av, er nøytral i motsetning til oss. Vi synes å bedømme hele tiden. Verden er full av paradokser, men hvis vi lar dem lede oss, kan vi finne fram til en ny forståelse av hvem vi er. Vi slår fast at denne nøytrale energien tilsynelatende er usynlig før den kommer inn i levende objekter og vesener. Det ser ut for oss som den bare manifesterer seg gjennom den synlige verden. Hvorfor gjør den det? Hvis dens natur er nøytral, hvorfor vil den strømme inn i alle disse vesener og skape så stort mangfold?

Jeg tror svaret er like enkelt som menneskenaturen. Den universelle bevisste energien er også nysgjerrig på å finne ut hva som er på den andre siden av fjellet og om gresset er grønnere på den andre siden av gjerdet... Det er dens natur å utvikle seg konstant.

 Derfor var drivkraften bak skapelsen av den verdenen vi lever i, et ønske om å utforske og erfare seg selv ved å være oss! På den måten er vi våre egne med-skapere. Den Universelle energiens 'kjedsomhet' av å være i harmoni hele tiden fikk den til å manifestere noe som tilsynelatende far utenfor den selv.
Som deler av den universelle energien, er vi evige vesener; vi lever ikke bare ett liv, men mange. Å tro at du lever bare ett liv i universet, ville være som å komme i et enormt bibliotek og låne bare en bok.
Å være et evig vesen er å være i stand til å velge alle bøkene samtidig.

Det er sannsynlig at de evigvarende syklusene av energitransformasjon som vi kan se overalt i naturen, også er menneskets natur. Blomstene, gresset og bladene visner om høsten for å spire hver vår.
Den menneskelige syklusen er livene vi lever på jorda. Vi blir født inn i små babykropper, vi lever korte eller lange liv... vi dør og vi hviler et sted... for så å starte på nytt igjen. Når vi dør visner kroppen, men bevisstheten forsetter å leve i en annen dimensjon.

Naturen og vår egen logikk, viser at det å leve flere liv er sannsynlig. Det er den eneste forklaringen jeg har funnet på den enorme urettferdigheten i verden... vi kommer hit mange ganger og velger å se livet fra mange forskjellige synsvinkler for å erfare og vokse.

Hvis den Universelle energien finnes i alt levende slik som beskrevet her, må konsekvensen være at vi er evige vesener. Kroppens syklus er å gå tilbake til jord, bevissthetens syklus er å gå tilbake til den Universelle energikildens nøytrale, kjærlige tilstand.
Det er sannsynlig, at når vi ikke er i kropper, er vi lysvesener. Vi er utenfor biblioteket og lurer på hvilken bok vi skal velge neste gang...

Forestill deg at mellom livene er vi i andre dimensjoner av eksistens hvor alt er kjærlighet og nøytral harmoni. Bare når vi er i kropper, opplever vi dualitet og forskjellighet. Enn om andre dimensjoner eksisterer parallelt med vår verden, men fordi vi har slik en sterk mekanisk forståelse og overbevisning om verden, tillater ikke de fleste av oss å oppfatte det? Hva hvis disse andre dimensjonene er like virkelige som den usynlige energien vi kjenner til; vi er bare ikke i stand til å måle dem enda med de måleinstrumentene vi råder over?

Mange mennesker har opplevd andre dimensjoner, som visjoner, regresjoner, under meditasjon eller som det som er kalt nær-døden-opplevelser. De vitenskaplige metodenes krav til objektivitet har forhindret menneskeheten å komme særlig langt med å utforske dette, selv om modige forskere har undersøkt opplevelsene hinsides døden de siste årtiene. Om vitenskapen åpner seg mot en annen virkelighetsforståelse, vil svært mye endre seg på kort tid!